Nettsider med emneord «Luther»

Luther starter sine kommentarer til Gal 3,28 med å gi eksempler på hva «Her er ikke jøde eller greker,.. slave eller fri, ..mann og kvinne»  kunne tilsvare i hans egen tid: «det er verken borgermester eller undersått, hverken professor eller tilhører, hverken lærer eller elev, hverken husfrue eller slavekvinne». (Fra Luthers Galaterbrevskommentar, 1935)

Det har lenge vært kjent at Heidgger var nasjonalsosialist, men var han også antisemitt? Spørsmålet har vært ventilert fra tid til annen, men har nå fått ny næring etter offentligjøringen av Heideggers «Svarte Hefter». Heidegger ville selv at disse intellektuelle dagbøkene som han førte fra 1931 til etter krigen skulle utgis som aller siste del av hans samlede verker. Da de ble offentliggjort i 2014/15 (Gesamtausgabe Bd 94-97), skapte de umiddelbart voldsomme reaksjoner, for bøkene levner liten tvil om at Heidegger var antisemitt.

Det du velger å knytte deg til fordi det er viktigst, det er din Gud, sier Luther, lett omskrevet, i Den store katekismen. Dette er en verdifull tanke når det handler om flyktninger, migrasjon, kirke og tro. Akkurat nå kommer det ikke så mange flyktninger til Norge som i 2015. Regjeringen har, slik den sier det selv, fått situasjonen under kontroll.

Eit av dei mest kjente og gode Luther-sitata, det om epletreet, stammar ikkje frå Luther. Derimot uttalte den historiske Luther seg om jødar og kvinner på ein uevangelisk måte. Kva skal vi som teologar gjere med dette misforholdet?

I november 2015 vedtok synoden i Tysklands evangeliske kirker (EKD) en tekst der de klart og tydelig distanserer seg fra den sene Luthers antijødiske ytringer. Kanskje kunne reformasjonsjubileet 2017 være en foranledning også for Den norske kirken til å gjøre noe tilsvarende?

In recent debates on male circumcision, among discussions of religious freedom and children’s rights, anti-Semitic stereotypes about blood and knives – familiar from centuries of prejudice – crop up almost inevitably. Analysis of anti-Semitism in Europe cannot ignore the legacy of Martin Luther, whose vitriolic attacks on sixteenth-century Jews were an undeniable influence. We can therefore ask: do we find these particular tropes – accusations of Jewish blood-thirst and cruelty – in Luther’s discussions of circumcision?

Var Martin Luther en av de første menneskerettighetsaktivistene? Det teologiske opphavet til menneskerettighetstenkning har ikke alltid vært like påaktet, men når historien om europeisk rettighetskamp skal skrives er det vanskelig å komme unna reformasjonen. Sett fra vårt moderne ståsted var Luther en tidlig forkjemper for å gjøre det vi i dag kaller samvittighetsfrihet til en politisk realitet.

Den unge Martin Luther var en kompromissløs opprører. Men ettersom de nye «lutherske» kirkene ble etablert, ble han i siste del av sitt liv rimelig nok en forsvarer av det som var bygd opp med god hjelp av det fyrstelige maktapparatet. Da en av de viktigste forbundsfellene indirekte truet med å forlate den lutherske koalisjonen, ble Luther stilt overfor et slemt dilemma.

Det er utrolig hva man uventet kan støte på når man rusler rundt i Roma. Det erfarte jeg da jeg var på studentekskursjon i begynnelsen av april. Like bak Colosseum ble det i fjor høst innviet en plass til minne om Martin Luther i anledning av reformasjonsjubileet neste år

Norsk Folkemuseum åpnet nettopp en utstilling om reformasjonen i forbindelse med at det er fem hundre år siden Martin Luther offentliggjorde sine teser mot avlaten. Utstillingen tematiserer reformasjonens første hundre år i Norge og viser gjenstander fra den perioden som bevitner både brudd og kontinuitet. For hvordan ble reformasjonen gjennomført i Norge? Når ble Norge reformert?

Krav om å love troskap og lojalitet kan koste dyrt. James Comey ble avsatt som FBI-sjef 9. mai i år. Begrunnelsene som ble etterhengt, var at han rett før valget i høst hadde gjenopptatt etterforskningen av Hillary Clinton – noe som trolig var utslagsgivende for at hun tapte valget, En helt annen begrunnelse dukket opp etterpå: president Donald Trump sa at Comey hadde gjort en veldig dårlig jobb.

Reformasjonsdagen 31. oktober er minnedag om at Martin Luther på denne dagen i 1517 gjorde kjend dei 95 tesane om avlaten. Dette blir som kjend rekna som startpunktet for reformasjonen.

Påsken är åter här och förklarar för de troende som eventuellt gått vilse bland ägg och harar varför det är dags att låsa lägenheten och bege sig till hytta.

I 2017 vil Den norske kyrkja og dei lutherske søsterkyrkjene kring om i verda markere at det er fem hundre år sidan reformasjonen. Som startpunktet for denne store politiske og religiøse omveltinga reknar ein 31. oktober 1517, datoen då Martin Luther offentleggjorde sine 95 tesar mot avlatshandelen.

Kven eig  Luther og forteljingane om reformasjonen? Mange har peika på at forskinga sin  Luther og kyrkja sin Luther  ikkje alltid er samanfallande storleikar. Men Luther har det med å dukke opp både her og der. I dette innlegget møter vi han som plastleike og hovudperson i ein rap.

500 år med reformasjon skal minnes. Hva knyttes minnene opp mot? I boken Erinnerungsorte des Christentums fra 2010 presenteres 40 «minnesteder» knyttet til kristendommen. På bokens bakside står det at den presenterer 40 «steder» som i dag gjelder som de viktigste faste punktene (Fixpunkte) for kristent minne. Disse 40 stedene kategoriseres i tre bolker: Sentralsteder, realsteder, og steder i overført betydning

Den norske feministen Aasta Hansteen (1824-1908) beklaget seg med rette over den lutherske reformasjonens enkjønnethet: ”Den er gennemgaaende en mandlig kirke, den har ene og alene prestemænd. Disse repræsenterer kirken paa en mangelfuld og tørr og haard maade.”