De siste 15 åra har den amerikanske Halloweentradisjonen tatt helt av i Norge. Selv om den kanskje primært er drevet frem av handelsstanden som en ny shoppinghøytid har små og store nordmenn omfavnet «knask eller knep» og vandrer gatelangs om kvelden 31. oktober i jakten på grøss og godteri.
Men ikke alle er like begeistret for denne nye tradisjonen. Mange av kritikerne er oppgitt over at en i utgangspunktet amerikansk og unorsk tradisjon er i ferd med å få fotfeste i norsk folkelig kultur. Handelsstanden får skylda for å ha innført tradisjonen, og til alt overmål med den uhederlige hensikten å tjene penger.
Mange reagerer også på fokuset på død og skrekkestetikk som følger med dagens Halloweenfeiring. Hvis du går inn på et hvilket som helst kjøpesenter i ukene før Halloween støter du på pynting med monstre, blodige lik, zombier og gjenferd. Litt for mye av det onde synes mange, og ønsker ikke å eksponere sine barn for dette.
Derfor har det også dukket opp alternative feiringer. I følge førsteamanuensis Birgitte Lerheim forholder disse seg likevel ganske ulikt til den amerikanskinspirerte Halloweenfeiringen. I følge henne brukes enten en isolasjonsstrategi eller en dialogstrategi av de alternative feiringene i møtet med Halloweentradisjonen. Selv er hun ikke i tvil om hvilken strategi som er best.
Men først et lite blikk på opprinnelsen til Halloween.
Keltisk og katolsk
Den amerikanske Halloweenfeiringen vokste frem fra midten av 1800-tallet og var vel etablert når vi kommer et stykke ut på 1900-tallet. Halloweentradisjonen kom til Nord-Amerika med Irske immigranter, og mange mener den opprinnelig har sine røtter i den keltiske Samhain-feiringen fra før-kristen tid. Den markerte slutten på innhøstingssesongen, og var en tid da åndene fra det hinsidige lettere kunne krysse grensen over til det dennesidige.
For å sikre at folk og fe skulle overleve vinteren måtte disse blidgjøres med ofring av mat og drikke. Også sjelene til avdøde familiemedlemmer kunne krysse over på denne dagen, og det var vanlig å dekke opp for disse også.
Den keltiske Samhainferingen smeltet etter hvert sammen med den kristne feiringen av Allehelgensdag. Dette er en dag som vokste frem som en dag for å minnes helgenene og de døde. De tidligste referansene til en felles dag for feiring av alle helgener strekker seg tilbake til rundt år 400, og feiringen var utbredt når vi kommer til 7-800-tallet.
Allehelgensdag ble opprinnelig feiret om våren, men på 800-tallet ble feiringen flyttet til 1. november, og sammenfalt da med den keltiske Samhain-feiringen. Over tid smeltet disse to tradisjonene sammen til det som skulle bli dagens Halloweenfeiring.
En lignende sammensmelting av tradisjoner finner vi i den Mexicanske feiringen av de Dødes dag. Her har den katolske Allehelgensdagsfeiringen vokst sammen med en opprinnelig Aztekisk feiring fra før-kristen tid.
Motreaksjon
Dagens Halloweenfeiring har altså opprinnelig mye felles gods med den kristne Allehelgensdagfeiringen. Likevel har mange kristne miljøer tatt avstand fra Halloweenfeiringen.
Lerheim forteller at innenfor de evangelikale og pentekostale miljøene førte reaksjonene til et konsept for alternativ feiring som kalles HalloVenn, som skal være en hyggelig fest som fokuserer på å utvikle gode vennskap.
-I denne feiringen ser man bort i fra plasseringen i kirkeåret knyttet til Allehelgensdag. Her kler barna seg ut i karnevalskostymer, spise godteri og ha det hyggelig sammen. Jeg tenker at det kan du gjøre på en hvilken som helst annen dag i året, sier Lerheim.
-På Allehelgensdag har vi allerede en merkedag i kirkeåret med et bestemt innhold, samtidig med en Halloweenfeiring som er et tydelig innslag i populærkulturen, hvorfor ikke gjøre noe konstruktivt i møte mellom disse to feiringene, spør Lerheim.
Halloween i kirka
Denne dialogiske innfallsvinkelen førte da også til at hun sammen med sin mann Roger Jensen for noen år siden var initiativtagere til en alternativ Halloweenfeiring i Gamle Aker kirke. De konstaterte at barna ville feire Halloween uansett, og stille seg spørsmålet om det ikke var mulig å bruke Halloween på en konstruktiv måte i møte med barn og ungdom.
-Vi spurte oss selv, kan vi anerkjenne både den kirkelige høytiden og den nye Halloweenfeiringen, og finne et berøringspunkt i trosopplæringen på Halloween i lys av den kirkelige allehelgenstradisjonen, forklarer Lerheim.
De bestemte seg så for å teste dette ut i Gamle Aker kirke. Denne kirken er en gammel middelalderkirke med krypt, og det er knyttet mange sagn og myter til kirka. Under kirkegården er det ølhaller etter gamle Ytteborgs Bryggeri, og i en gammel stall ble det plass til et spøkelseshus.
-Vi tenkte at vi kunne bruke både kirkegården, kirka og de andre lokalene og det som finnes i disse rommene som steder vi kunne skape læring gjennom. Vi fortalte Helgenfortellinger og fortellinger om kristne mennesker i møte med døden, forteller hun.
-Vi brukte den lokale kirkens historie og kirkegården der ungene kunne vandre rundt med foreldrene sine og se etter symboler og gravene til kjente mennesker. På kirkegården ved gamle Aker kirke ligger det noen kjente personer, blant andre Hans Nilsen Hauge. Ved hans grav hadde vi en stasjon hvor vi fortalte om Hauge og hans liv.
Nifst og trygt
-Hva ville vi så med dette? For det første skape fellesskap i nabolaget. Vi inviterte alle på småskoletrinnet på den lokale skolen, og det kom masse folk. Dette ble også en dugnad med stor dugnadsånd. Folk kokte gresskarsuppe, hadde med seg kaker, hjalp til med å pynte og stelle i stand til festen.
-Vi ønsket å skape en arena hvor barn kunne møte fortellinger om døden i en trygg sammenheng der de var sammen med noen de kjenner og er glad i, fortsetter hun.
-Her kunne du gå over kirkegården i mørket men likevel ha en hånd å holde i, gjøre erfaringer med både det nifse og trygge samtidig, møte kjente og ukjente ting som er en del av livet i en sammenheng der du også erfarer fellesskap og nærhet.
Lerheim sier at det ikke er mange steder i barne- og ungdomskulturen vi er sammen om det litt gruoppvekkende. Spøkelseshistorier er en del av barns kultur, og estetikken rundt død og lik er ganske stor i populærkulturen, for eksempel gjennom zombieserier som The Walking Dead. Hun mener det jo må være opp til foreldrene å bruke sin dømmekraft og velge hva de lar ungene være med på.
-Samtidig, hvis du nekter et barn å feire Halloween så står du i fare for sette barnet litt utenfor. Men er man sammen og forbereder barna på det de møter i Halloweenfeiringa så er det mindre nifst å møte slikt. Feiringen i Gamle Aker kirke var et forsøk på å legge til rette for en Halloweenfeiring hvor barn kunne erfare det skremmende og nifse innenfor trygge rammer.
Livssynsåpen feiring
Lerheim forteller også om en tredje alternativ feiring som kalles Hjertefred. Denne har spredd seg over hele landet, og er en livssynsåpen Allehelgensfeiring. Kunstneren Bjørg Thorhallsdottir var initiativtager til dette etter at hun mistet sin mann. Hun ønsket å etablere en minnedag og et minnefellesskap hvor alle kunne minnes sine døde, og som kunne supplere den kirkelige markeringen.
Mange steder er kirka med og arrangerer Hjertefred, og arrangementene sprer seg til stadig nye steder. Lerheim forteller at kunst, kultur og estetiske uttrykk har stor plass i disse arrangementene, og at dette skaper et sted spesielt for de sørgende hvor det blir gjort plass for dem i det offentlige rommet.
Dette arrangementet er ikke på samme måte en motreaksjon mot Halloweenfeiringen, men åpner den kristne Allehelgensdagtradisjonen opp for alle uansett livssyn. Dagen skaper en arena for å tematisere døden og det som er vondt, minnes de døde og samtidig hylle livet.
Hjertefred føyer seg på mange måter inn i tradisjoner som ser ut til å ha fulgt menneskene i uminnelige tider, og som griper over både kulturer og religioner, tradisjoner som hjelper oss å komme til rette med vår forgjengelighet og gir oss anledningen til å minnes våre døde.
God Allehelgensdag!
